For noen dager siden tok jeg mot til meg og fortalte gutten jeg har truffet over lengre tid om fortiden min, om sexsalg, voldtekt, om alt egentlig. Reaksjonen var en helt annen enn den jeg hadde forventet.

I stedet for å dømme meg – slik jeg hadde trodd han kom til å gjøre, sannsynligvis fordi jeg dømmer meg selv – så forstod han hvorfor jeg hadde gjort det jeg har gjort. Han innrømte at han var litt sjokkert, men han virket langt i fra avskrekket, og sa jeg fortsatt var den snille, gode jenta han hadde likt så godt og holdt på å bli forelsket i.

Kvelden jeg trodde skulle ende opp med tårer for min del endte i stedet opp med glede. Vi ble sammen rett etterpå, og foreløbig ser det ut til at han klarer å akseptere fortiden min. Jeg håper bare det holder seg og at han ikke sitter igjen med vonde tanker som gnager på ham. Forhåpentligvis klarer han å være ærlig med meg i så tilfelle. Akkurat nå er jeg meget lykkelig over å ha funnet en gutt som både ser ut til å passe sammen med meg, og som kan takle fortiden min på godt og vondt. Det gir meg håp om at jeg klarer det jeg også.

Det ser ut til at fortid endelig kan være fortid, og at jeg endelig kan begynne å leve livet her og nå uten at fortiden kaster smertefulle skygger inn over tilværelsen min. Det er en veldig behagelig følelse. Omsider.

Vurdert til: av 158 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Noen av oss har mer i bagasjen av vonde eller vanskelige opplevelser enn de aller fleste. For mange innebærer det ekstra vanskeligheter med å få et kjærlighetsforhold til å fungere. Slike ting kan derimot bearbeides, slik at det ikke lenger trenger å påvirke nåtiden. Men, med en fortid med sexsalg blir det gjerne litt vanskeligere å finne en kjæreste som takler det. Selv om det ikke lenger er et tema i livet ens er det likevel en utfordrende beskjed å få fra kjæresten.
Den siste tiden har jeg datet en fyr som betyr stadig mer for meg.  Jeg har ikke kjent ham så lenge enda, men han ser ut til å være virkelig kjærestepotensiale med alle de egenskapene jeg leter etter, og jeg har aldri hatt det så fint med noen som sammen med ham. Sexen funker også strålende allerede, og han er allerede den beste sexpartneren jeg noen gang har hatt. Han virker også ganske åpen med tanke på sex og også på kvinner som har hatt en del sexpartnere, noe som forsåvidt er lovende med tanke på fortiden min.

Men, jeg tror ikke jeg kan fortelle noe om bakgrunnen min til ham på lang tid enda. Hvordan vet man egentlig om en kjæreste kan takle sånne ting? For at en relasjon skal oppleves som god bør det minst være 4-5 positive ting for hver negative siden de negative aspektene er så mye sterkere. Derfor vil jeg gjerne ha et solid, positivt grunnlag først, der han kan bli kjent med meg som den friske og forhåpentligvis ganske oppegående jenta jeg er nå og ikke den jeg var før. Problemet er bare at jeg synes det er vanskelig å bygge opp dette solide grunnlaget når jeg vet at jeg står i fare for å miste ham når han får vite om bakgrunnen min. Fallhøyden blir mye større, potensialet for å bli virkelig såret er stadig økende jo lengre tid jeg lar det gå før jeg forteller.

Jeg håper bare han er moden nok til å klare å tenke at alle erfaringene jeg har gjort meg – også de dårlige – har gjort meg til den personen jeg er, og forhåpentligvis også til den personen han holder på å bli glad i. Det er det ikke alle gutter som klarer. For første gang har fortid virkelig blitt fortid for meg, både med tanke på tidligere overgrep men også med tanke på alt annet av negative hendelser i livet mitt. Jeg ser derimot ikke på sexsalget som noe negativt egentlig heller. Det reddet meg.

Jeg håper også at han kan klare å stole på meg når jeg sier at det ikke er noen fare for tilbakefall til sexsalg slik ting er nå. Vi spilte et spill der jeg fikk spørsmål om jeg ville solgt sex hvis betalingen var høy nok for litt tilbake. Jeg svarte nei, og oppdaget at jeg genuint mente det. Uansett betaling er jeg ikke interessert lenger rett og slett. Jeg er ikke den samme jenta nå som jeg var før, og de forutsetningene som var til stede som gjorde at jeg kunne selge sex tidligere er ikke lenger der. Jeg har ingen vanskelige issues eller tung bagasje fra fortiden å bære lenger. Ingenting jeg må dytte unna. Det er akkurat som sexsalget hjalp meg med å ta kontrollen tilbake over seksualiteten og kroppen min ved å utfordre det jeg syntes var aller mest skummelt – menn og sex.

Sex ja…for første gang er jeg både til stede underveis og nyter det hele. Sex har blitt en bra ting, ikke noe som alltid er litt ubehagelig eller ekkelt. Nå er det bare fint. Mulig det er fordi jeg er så trygg på ham, men tror også det er fordi jeg har fått beabreid en del ting. Livet mitt er rett og slett veldig bra på alle måter akkurat nå. Er det slik det føles å være lykkelig? Eller er det slik vanlige folk har det til vanlig når de ikke har noe spesielt å klage på? I så tilfelle…hvorfor i all verden smiler dere ikke mer? Jeg gjør knapt annet enn å smile for tiden. Kanskje fordi jeg vet hvor mørk verden kan være og derfor setter ekstra pris på det lyset som nå har sneket seg inn i livet mitt, eller fordi jeg har møtt en som får meg til å smile mer enn noen andre. Jeg vet ikke helt, men smile, det gjør jeg. Jeg elsker livet mitt slik det er nå.

Uansett hvordan det går ser det ut til at jeg går en spennende tid i møte. Håper dere gjør det samme.

Vurdert til: av 130 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Som alle andre single jenter har også denne jenta sine behov i blant. Her en dag fikk jeg et merkelig,men på en måte ganske fint kompliment fra en gutt som jeg treffer regelmessig for sex.

Han kjenner overhodet ikke til bakgrunnen min, og jeg har ingen planer om å fortelle det heller. Vi har god sex, og det gjør at jeg kan holde meg til en sexpartner frem til jeg får meg kjæreste. I alle fall, komplimentet han kom med sist gang satte meg litt ut:

"Wow, du suger bedre enn noen andre jeg kjenner. Jeg har ikke orket å treffe noen andre jenter etter jeg har truffet deg. Det ville blitt skikkelig nedtur. Du burde rett og slett bli hore. Hadde du blitt profesjonell hadde du fått kundene dine til komme igjen og igjen…og igjen – på begge måter." 

Jeg fikk mumlet frem et takk, mens jeg prøvde å skjule latteren som raste inne i meg. Han skulle bare visst…..! 

Vurdert til: av 178 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg måtte le litt da jeg så en sammenlignende studie som viste at prostituerte faktisk sjeldnere har seksuelt overførbare sykdommer enn den gjennomsnittlige jenta i gata. Det er på tide å avklare minst to myter om prostituerte… 

I følge boka "Sexologi i praksis" av Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad fra 2006, har en sammenlignende studie vist at prostituerte sjeldnere har seksuelt overførbare sykdommer  enn vanlige jenter som ikke selger sex. Årsaken er visstnok at de er flinkere til å bruke prevensjon enn vanlige jenter, men også at de tester seg oftere. Noen prostituerte er riktignok hiv-smittede, men dette er stort sett pga rus og sjeldent pga seksuelle handlinger, skriver forfatterne. 

HOH! Der fikk dere den, dere som stadig skriver de slemme kommentarene om hvor skitten man er om man har solgt sex…  

Dette stemmer nemlig i stor grad med mine erfaringer. En stor del av venninnene mine har hatt kjønnsykdommer. Jeg som har jobbet som prostituert har aldri hatt en eneste en, og ei jente til jeg kjenner som jobber som prostituert nå har heller aldri hatt noe. Unntak gjelder kanskje for de rusavhengige gatejentene, men de som ikke er rusavhengige og som aldri dropper kondom kan være mye tryggere enn vanlige jenter. 

Det kalles kondom folkens!

Og bare mens man er inne på det… prostituerte er ikke nødvendigvis slappere nedentil enn andre. Hva er beste måten å tjene mest mulig penger på? Jo, det er ved å få kunden ut kjappest mulig. Og hvordan gjør man det? Jo, man trener opp musklene i underlivet slik at man kan bruke musklene til å stimulere ham under samleie og samtidig bli trangere. Da er han ferdig før man vet ordet av det….en yrkeshemmelighet med betydelig verdi.

…hvor mange "vanlige" jenter kan for eksempel si at de gjør 200 knipeøvelser hver eneste dag? Det var såpass mange jeg tok per dag i den perioden jeg solgte, noe kundene åpenbart satte pris på. Tranghet har med muskelopptrening å gjøre i stor grad, ikke antall sexpartnere. Ei jente i forhold vil uansett ha hatt mer sex enn meg i den perioden jeg solgte sex.

Mange har nok ganske mange føroppfatninger om prostituerte, oppfatninger som kan være både bevisste og ubevisste. Stort sett kjennetegnes de av generaliseringer som ikke tar hensyn til de mange variasjonene som finnes der ute. Hvor mange av dem har egentlg rot i virkeligheten når to av de hyppigste ikke engang nødvendigvis holder mål…? 

–

Bare en liten oppdatering siden sist: Det finnes åpenbart menn der ute som mener det ikke gjør noe at jenta har solgt sex tidligere. Jeg kommer garantert til å være ærlig med en kjæreste om fortiden min, selv om jeg mente det motsatte tidligere. Alt jeg har gjort har gjort meg til den jeg er, og det er jo forhåpentligvis den personen vedkommende er glad i… så nå gjenstår det bare å finne den gutten  

Vurdert til: av 122 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sex privat etter jeg sluttet å selge sex har vært en heller merkelig affære, med mange opp- og nedturer. Jeg trodde derimot at det meste hadde ordnet seg og at jeg begynte å få ting på rett kjøl igjen – helt til nå nettopp. Jeg har oppdaget at mange timer med sex rett og slett er som slettet fra hukommelsen min, og jeg vet ikke hva som ligger bak. Å få orden på seksualiteten igjen når sex har vært handelsvare ser ut til å kunne bli en meget tidkrevende prosess. 

Sex for penger har alltid gått fint for min del. Da er man profesjonell, man har teknikker, rutiner og vet hva man skal gjøre for å få det til å bli en bra opplevelse for kunden. Privat er det derimot det å ha sex en annen sak. Hvis jeg gjør det samme når jeg er med en kunde så får jeg selv ganske lite ut av det, i alle fall på et emosjonelt plan, selv om jeg kan bli seksuelt tilfredsstilt. Det blir for tomt på en måte. Da er jeg på en måte ikke der. Lyset er på, men ingen er hjemme, og når ingen er hjemme så blir det ingen som kan nyte det som foregår i huset heller. 

Hvis jeg derimot er til stede, noe jeg først har klart å være den siste tiden i stadig økende grad, så risikerer jeg flashbacks fra voldtekten og at de vonde følelsene der kommer tilbake. Når jeg klarer å holde dem unna så er det mye bedre enn noen gang ellers. På en side føles det å ha sex for min egen del som å leke med ilden, en ild jeg periodevis har mest lyst å slokke for godt. Å unngå sex virker av og til som det letteste. På den andre side drar den samme ilden meg inn som en liten hjelpesløs liten møll, og det er ingenting jeg liker bedre når det er riktig. Forvirrende greier med andre ord.

Det siste halvåret siden jeg sluttet å selge sex har jeg prøvd å ha sex for min egen del igjen. Det vil bunn og grunn si sex der jeg faktisk er til stede i øyeblikket uten å drømme meg bort eller late som jeg ikke er der.  Det er veldig vanskelig å beskrive forskjellen, men under sexsalg låner jeg bare bort kroppen min mens jeg er et annet sted, under privat sex prøver jeg å være til stede med hele meg også. De første gangene var det veldig vanskelig å skulle klare nettopp det å være til stede, og jeg ble forferdelig dårlig i senga av det. Klarte ikke gjøre noe av det jeg visste jeg kunne gjøre bra siden det var nok å holde vanskelige følelser på avstand. Ikke rart han fyren jeg var betatt av og havnet til sengs med for en haug måneder siden ble skremt bort akkurat :p

Med hjelp fra noen faste pulekompiser har det hele derimot ordnet seg langt på vei, og nå klarer jeg å være like teknisk flink i senga som jeg var med kundene samtidig som jeg faktisk er hjemme i kroppen min mens jeg har sex. Det hele har blitt veldig fint egentlig, selv om det av og til fortsatt dukker opp litt vanskelige føelelser. Så fint at jeg ikke tror jeg klarer å selge sex mer igjen i alle fall, kanskje med unntak av til han som var favorittkunden min dersom han spør. Han trenger jeg nemlig ikke gå inn i rutinemodus med. Uansett holder sex på å bli noe veldig fint, slik jeg har en mistanke om at det skal være. Ikke rart jenter uten overgrepsbakgrunn såpass sjeldent blir prostituerte hvis sex er slik som dette for dem til vanlig! Nå klarer jeg ikke å ha one night stands engang, så tror jeg kanskje er på rett spor. Jeg har riktignok sexkompiser for å få regelmessig sex, men dette er også gutter jeg bryr meg om og er trygg på.

Samtidig har jeg nå også blitt kjent med en gutt som virker veldig bra, og som sier at han genuint ikke kunne brydd seg mindre om jentas fortid på det seksuelle området. Han vet fortsatt ikke om bakgrunnen min, men jeg tror han faktisk er en jeg kan tørre å fortelle det til hvis det skulle bli noe mer mellom oss. Kommer nok til å fortelle en eventuell kjæreste om sexsalget likevel tror jeg. Det er en del av meg, har gjort meg til den jeg er, holdt meg i live når ting var tøft og faktisk gjort livet betydelig mer spennende enn det ellers ville vært. Og akkurat nå er livet faktisk veldig bra!

Men, så var det altså et lite skjær i sjøen da. Hukommelsen min. Eller, snarere mangel på sådan, og da utelukkende i seksuell sammenheng. Her følger nemlig en samtale mellom meg og en sexkompis som jeg har truffet to ganger tidligere, og som jeg har hatt mye kontakt med utenom. En flott gutt som jeg bryr meg mye om (men som jeg ikke har følelser for annet enn på vennskapelig basis).

Han: Jeg gleder meg til å slikke deg neste gang.

Jeg: Ja, gleder meg til å ha deg helt nede i halsen også… Er spent på den tunga di. Hvis den er like bra som fingrene dine så tror jeg at jeg må adoptere deg :p

Han: Hva mener du? Du fikk da tunge første gang!

Jeg: Hva? Nei, nå tror jeg du husker feil.

Han: Joda, det husker jeg. Garantert. Ofrer penisen min på det om nødvendig. Enten så har du abnormalt dårlig hukommelse eller så er det noe annet på gang. Hva husker du fra den første kvelden vi møttes egentlig?

…og hva husket jeg? Praktisk talt ingenting!

Første kvelden vi møttes er vel for ca en måned siden eller noe sånt. På dette tidspunktet i samtalen begynner jeg å freake litt ut, fordi jeg oppdager at jeg knapt husker noe fra den aktuelle kvelden. Jeg husker at vi spilte spill sammen, deretter en vag følelse av at vi hadde sex – masse god sex også – og det neste jeg husker er at vi dusja nakne sammen. Overhodet ingenting i mellom, enda det var snakk om minst 3 timer, sannsynligvis nærmere 4, bortsett fra at vagt bilde av meg som ga ham oralsex. Det er vel egentlig eneste holdepunktene mine for at vi i det hele tatt hadde sex den kvelden. Alt annet er borte fra hukommelsen min rett og slett, og jeg husker overhodet ikke noen oralsex i min retning. 

Jeg hadde normalt sett villet vedda rumpa mi på at hukommelsen min var riktig og at noe oralsex til min favør overhodet ikke hadde funnet sted denne kvelden, hadde det ikke vært for at han en gang bare noen dager etter denne første kvelden spurte meg om noe over nett. Han spurte om det var uvanlig at gutter gikk ned på jenta første kvelden, hvorpå han fulgte opp med å si at han likte veldig godt å gjøre det, og at han var glad han hadde gjort det på meg. Jeg husker at jeg tenkte at det var en litt merkelig ting å si siden jeg kunne sverget på at han ikke hadde gått ned på meg, men jeg tenkte ikke noe mer over det på det tidspunktet siden jeg bare regna med at han hadde sagt feil eller noe. Jeg hadde i alle fall åpenbart allerede glemt det noen dager etterpå. Selvsagt kan det være hans hukommelse som svikter også, men jeg tviler faktisk på det i dette tilfellet. Jeg har en sterk følelse av at det han forteller skjedde er riktig likevel, til tross for at jeg ikke kan huske noe i nærheten engang. 

Oralsex er vanligvis noe av det jeg liker aller best, og siden faktisk ganske få gutter gjør det så er det også noe jeg husker veldig godt. Jeg husker alle som noen gang har gjort det på meg – men altså åpenbart ikke denne gutten. Og dette var ikke det eneste jeg ikke husket fra denne første kvelden! 

Hvorvidt akkurat oralsexdelen har funnet sted eller ikke er ikke egentlig viktig. Det viktige er vel egentlig at akkurat denne samtalen fikk meg til å oppdage en ting – jeg husket omtrent ingenting fra de tre timene vi hadde sex. Jeg kjente ham knapt igjen da jeg traff ham for andre gang til og med. Dette kan da ikke være normalt? 

Så nå sitter jeg her da, og prøver å finne ut hva som egentlig har skjedd i løpet av de minuttene jeg mangler. Jeg har hatt sex med den aktuelle gutten senere også, og det var absolutt like fantastisk som jeg er av en eller annen grunn er sikker på at det var første gangen. Følelsen av å være veldig tilfreds etter første gang husker jeg nemlig, men ikke stort mer. Jeg var helt edru den gangen, ikke noen rusmidler eller medisiner invovlert eller noen ting, men jeg mangler altså totalt minst 3 timer sex.

Jeg stoler på denne gutten også, og vet han ikke har dopa meg eller noe sånt teit. Akkurat det at de timene mangler er egentnlig ganske irriterende, fordi jeg har en sterk følelse av at det var noe av den beste sexen jeg har hatt til nå. Det er derimot ikke det som skjedde i løpet av de timene som bekymrer meg – det er det at jeg ikke husker det. Hvorfor har jeg plutselig begynt å glemme store deler av sexen sånn uten videre? Jeg håper dette ikke er begynnelsen på en trend, for i så tilfelle kan det bli vanskelig fremover!

Når jeg tenker over det husker jeg faktisk stort sett veldig lite fra de seksuelle møtene med klientene også. Jeg husker stort sett de som enten utmerket seg selv på godt eller vondt, resten ble bare rutine, og rutiner blekner. Jeg tror faktisk det er et fåtall av kundene jeg ville kjent igjen på gata hvis jeg skulle støtt på dem.

De jeg har sex med privat husker jeg derimot ganske godt. Det er derfor dette er så forvirrende. Han her var jo alt annet enn rutine, og han var langt bedre i senga enn det de fleste andre er. Aboslutt en jeg burde huske. Jeg har derimot en teori på hva som kan ha skjedd. Jeg håper bare det ikke skjer igjen…

Det var ganske klart fra øyeblikket jeg møtte sexkompisen min at vi ikke ville passe sammen som kjærester, men at han uten tvil var sexkompismateriale ettersom vi hadde kjent hverandre såpass lenge på forhånd. Jeg tror det som kan ha skjedd er at jeg automatisk distanserte meg selv følelsesmessig igjen, litt sånn som man gjør med kundene. Kanskje jeg ikke følte meg trygg nok eller et eller annet? Jeg vet ikke, men skulle gjerne visst hvilke mekanismer som ligger bak dette, fordi det irriterer meg at jeg ikke blir klok på det. 

Andre gang vi hadde sex husker jeg derimot mye mer, faktisk er jeg villig til å hevde at jeg husker alt. Men denne gangen var jeg også veldig emosjonelt til stede siden jeg hadde blitt trygg på ham etter forrige gang, faktisk så trygg at jeg merket bittelitt fra fortiden min i tillegg underveis, noe som aldri skjer hvis jeg deler kroppen fra hodet mitt på en måte.

Hva tror dere at dette selektive hukommelsestapet kan skyldes? Er det å miste store deler av et tidsforløp slik som dette normalt? Har jeg automatisk forholdt meg til sexkompisen min slik jeg forholdt meg til kundene mine, ved å skille hodet fra kroppen min og distansere meg følelsesmessig, eller er det noe annet som kan ligge bak? Har dere med et normalt forhold til sex opplevd noe lignende, det vil si at deler av sexen med en helt ny partner er helt og fullstendig borte? 

Uansett, sex etter voldtekt er vanskelig nok. Hvis man legger på sex etter prostitusjon så blir det lett både veldig rotete og ulogisk, så jeg vet ikke hvor mye dere kommer til å forstå av dette innlegget. Tusen takk til dere som prøver, og til de av dere som ikke er blant kommentarene jeg må slette  

Vurdert til: av 111 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den siste tiden har jeg begynt å åpne meg ovenfor mine nærmeste venner om hva jeg har hatt som bijobb den siste tiden. Detå skulle fortelle noen om bijobben min har vært et langt og vanskelig skritt og ta, men et nødvendig et for at jeg skal klare å holde meg unna tilbakefall. Reaksjonene har vært mange – og veldig overraskende.

Nok en gang får vi ta det dere sikkert lurer aller mest på først. Etter hendelsen der det viste seg at faren til daten min var en tidligere kunde ble jeg nødt til å ta den enkleste utveien. Jeg kunne ikke fortsette å treffe ham mer. Sannheten ville såret mye mer enn den gavnet. Et ekteskap ville sannsynligvis ha gått dunken, forholdet mellom far og sønn ville aldri blitt det samme. Det ville rett og slett vært veldig egoistisk av meg å skulle fortelle sannheten, og skadelig for meg selv å skulle gå på tærne resten av livet i et forhold med sønnen av frykt for at faren ville finne på å røpe meg. Det innebærer å ta den klassiske "la oss bare være venner" til stakkars daten min, som heldigvis tok det så pent som et stakkars gråtende mannfolk kan ta det. Aldri har det gjort så vondt å skulle såre noen. Jeg savner ham enda, til tross for at jeg tilsynelatende har gått videre.

Jeg kan gi dere en kort oppsummering av alt som har skjedd siden sist. Så lenge har det å selge sex vært en kjempemørk hemmelighet jeg trodde jeg aldri skulle dele med noen. Nå har derimot ting endret seg, og mye er takket være filosofien til Soporno som dere finner lydopptak av her:  http://www.worthyplayboys.com/philosophy-seductive-reasoning.html

I alle fall, jeg orker ikke å holde det helt hemmelig lenger. Sexsalget er grunnen til at jeg er i live i dag, men også grunnen til at jeg synes dagene har blitt litt vanskelig nå. Ikke på grunn av det som har skjedd i løpet av perioden mens jeg solgte, men fordi jeg sliter sånn med å ikke falle for fristelsen med å falle tilbake. Jeg savner det så vanvittig, spesielt når dagene blir tøffe og jeg vet at det er så lett å føle seg bedre igjen ved å bare foreta et kjapt møte med en kunde. Jeg har nå begynt å fortelle om fortiden min – om dobbeltlivet – til noen av de som betyr mest for meg, og til noen få som jeg var ganske sikker på at ville håndtere det. 

Den første jeg fortalte om mitt dobbeltliv til var en homofil kompis som jeg
har stått svært nær gjennom mange år. Den fantastiske snille skapningen
som har fått visst hver minste lille ting i livet mitt – med unntak av
sexsalget. Før jeg våget å fortelle det hadde jeg derimot testet ham noe helt vanvittig på forhånd, så jeg var ganske sikker på at han ikke kom til å bli skremt bort av å få vite det. Testingen har gått ut på fleiping med sexsalg, grundig utspørring av hva han mente om temaet også videre. Til slutt var jeg klar for å si det, samtidig som jeg følte meg trygg på reaksjonen. Msn ble måten det ble gjort på. Det er enklest sånn.

Reaksjonen var vel betydelig roligere enn jeg hadde forventet, og uttrykte en kombinasjon av bekymring for min sikkerhet og aksept. Han er foreløbig den eneste som har fått fortalt hele historien, kunde for kunde, fra begynnelse til slutt. Han virket i grunn ikke særlig overrasket. 

Neste person ut som fikk vite hemmeligheten min fikk vite det rett etter jeg hadde hatt min siste kunde etter forelskelsen gikk i dass. Da hadde jeg egentlig tenkt å begynne å selge igjen for fullt, men sikkerhetsaspektene ved jobben begynte å plage meg litt. Jeg fant derfor ut at det også kunne være greit å ha en "sikkerhetsmann", som jeg kunne ringe til dersom en kunde ble ubehagelig slik at jeg trengte hjelp. Samtidig visste jeg at vedkommende kjente til Sopornos paradigme om at også kvinner burde få lov til å nyte sex på samme premisser som det menn gjør uten å skulle skamme seg over det. Vedkommende er en skikkelig damebedårer, og er i et inkluderende miljø som fremmer kvinner seksualitet på en positiv måte, og som jeg etter hvert har begynt å føle meg veldig hjemme i. Jeg var derfor ganske sikker på at han han ikke var fordømmende av seg på det området, og at han ville tåle å høre det jeg hadde å si.

"Jeg kjenner flere som fantaserer om å klare å sjekke opp en prostituert og gjøre henne såpass tent at hun har sex med dem gratis". Det ble etter hvert responsen da han hadde mottat budskapet ansikt til ansikt sittende i senga mi, og paffheten hadde lagt seg litt. Det skulle senere vise seg at han ganske snart fortalte om meg til en kompis av seg – som faktisk klarte å sjekke meg opp og få meg til sengs før jeg fikk vite at kompisen visste om min fortid. Velvel, greit nok siden god sex er veldig bra for å hindre tilbakefall, og vi nå har blitt fuckbuddies slik at sexbehovet mitt i det minste er dekket. Men, jeg håper i alle fall at han klarer å holde tett heretter – hvis dette kommer ut tror jeg at jeg lett kan bli en fare for meg selv. Uansett hvor mye Soporno man har hørt – prostitusjon er fortsatt vanvittig stigmatisert. Jeg trenger veldig kontroll på hvem som får vite om det. Å få vite om at ei venninne har hatt prostitusjon som dobbeltliv over svært lang tid mens man har vært nære venner er ikke for pyser.

En annen kompis av meg, også med et veldig dametekke, fikk vite det hele over sms etter å også ha blitt sverget til taushet. Dette er tekstmeldingen jeg fikk tilbake:

"Wow! Du vet at jeg ikke dømmer deg uansett og tvert om respekterer jeg deg for det du gjør! Whatever makes you happy, sant! Og når du tjener penger på det i tillegg er det jo fint Jøss, det hadde jeg ikke trodd. Jeg synes egentlig det er litt kult jeg:) Men klart, vær forsiktig liksom, det er ikke nødvendigvis et takknemelig og  trygt yrke, men dette vet du bedre enn meg! Tjener du godt på det eller?"

Jeg sendte deretter svar tilbake, sammen med spørsmål om han ble overrasket. På dette tidspunktet hadde vi kjent hverandre i godt over et år, med ganske hyppig kontakt. 

"Hehe, klart jeg ble overrasket! Sjokkert ble jeg vel ikke:) Men veldig overrasket. Jeg hadde aldri sett den komme! Hehe. Fett at det blir bok av det da. Genialt!" 

En annen nær kompis, som jeg har hatt dype og gode samtaler med over lengre
tid, er den siste som har fått vite om fortiden min. Responsen var ca
den samme som fra homokompisen min, men også med oppfordring om å ta
det opp med psykologen som jeg går til fast nå. Jeg tror han riktignok
ble betydelig mer overrasket enn homokompisen som kjenner meg
veldig godt. Jeg passer jo overhodet ikke inn i det klassiske bildet av
en prostituert, og for det andre så datet vi over en periode før vi ble venner. Det er i sånne tilfeller at det er greit at man er kjapp til å nevne at man fortsatt aldri har hatt en eneste kjønnssykdom slik at den bekymringen er ute av verden.

Det som overrasker meg mest er hvor positive alle har vært til nå. Den fordømmelsen jeg hadde forventet har uteblitt totalt. Jeg har muligens vært veldig flink med å screene ut hvem jeg kan fortelle det til og hvem som tåler det, men likevel. En ting som slår meg er derimot at alle jeg har fortalt om hemmeligheten til er gutter. Jeg kunne aldri tenke meg å fortelle om sexsalget til jentevennene mine. De svikter hver eneste test jeg slenger i deres retning, mens guttene passerer. Der jentene er fordømmende synes guttene gjerne at det er kult og kunne godt tenke seg å kunne tjene penger på å selge sex selv. Også i kommentarene her inne er det stort sett jentene som er negative. Hvorfor tror dere det er sånn?

Så, til min kjære homokompis, pulekompis, min gode venn som jeg har de dype samtalene med og mine to damesjekkende kompiser: Takk for at dere er akkurat slik dere er. Jeg vet dere sannsynligvis kommer til å lese dette, og vit at det betyr mye for meg at dere ikke har blitt skremt bort av å høre alt som er å vite enda. Da er det kanskje håp for at jeg klarer å unngå å bli skremt av min egen fortid en gang også. Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan dere klarer å akseptere denne siden av meg og min fortid når jeg selv ikke klarer det, men jeg jobber med å komme dit jeg også. 

Vurdert til: av 132 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har i stor grad fått livet mitt i orden igjen nå, og har ikke solgt sex på lenge. Men, her en dag tok fortiden min meg kraftig igjen da det viste seg at faren til en jeg har datet regelmessig den siste tiden har vært kunde hos meg tidligere……

Jepp, du hørte riktig. Jeg har nå rotet meg opp i en situasjon som er såpass merkelig og innviklet at selv en brøkdel hadde vært en fryd å leve med. Du vet allerede slutten, eller i alle fall deler av den. La oss derfor like godt hoppe til begynnelsen.

Som faste lesere har fått med seg har jeg ikke solgt sex på lenge, ikke siden det med han jeg var forelsket i gikk i knas. Å bruke sex for å håndtere negative følelser er ikke en holdbar løsning i lengden. Dermed har det fulgt en periode der jeg har prøvd å normalisere livet mitt mest mulig, og da hører jo en liten innsats på kjærlighetsfronten med. Det å være prositutert er ikke akkurat noen fordel å ha på kjærlighetscv’n, men man må jo prøve likevel.

Jeg har truffet en gutt på nettet som jeg har truffet mange ganger over de siste ukene. Vi er ikke sammen, men det har vært like før, selv om vi begge har vært usikre. Han er en skikkelig snill, omtenksom gutt som jeg føler meg trygg sammen med, og jeg merker at han er bra for meg. Her en dag skulle derimot den nesten-lykkelige-slutten få en litt annen vending. Litt. Forestill deg det ordet sagt med så mye sarkasme man klarer å dytte inn i et ord på fire bokstaver så er du der. Nesten.

Vel, for å gjøre en lang historie kortere var jeg hjemme hos ham for å se film og å slappe av litt. Daten min nevnte tidlig at faren hans skulle komme innom en snartur med noe som daten min trengte til neste dag, og jeg tenkte ikke noe nevneverdig mer over det til tross for at jeg var litt nervøs for å skulle møte faren hans for første gang. De fleste svigerforeldre liker meg når de blir kjent med meg, så tankene på at faren skulle komme på besøk druknet raskt i filmen. Helt til det ringte på døra, og faren kom inn i stua uten å vente på at sønnen skulle åpne døra.

Banneordet flyver gjennom hjernen min omtrent i samme millisekund som jeg identifiserer mannen som står i døråpningen som en tidligere kunde. Eller, en av mine faste kunder før jeg ga meg, rettere sagt. Shit. Jeg vet hva han liker i senga. Jeg vet at han liker å bli tisset på. Jeg vet at han ikke kommer uten å få ballene sugd i en evighet. Nei, dobbelshit. Dette er langt i fra bra. Jeg har pokker meg solgt sex til faren til han som holder på å bli kjæresten min! Jeg må ta meg kraftig sammen for å skjule min lettere panikkslagne reaksjon. Kom daten min nå til å finne ut av hemmeligheten min? Kom faren til å røpe meg?

"Ehm….Hei", sier faren hans i min retning, åpenbart med lignende følelser flyvende gjennom hodet. Det hele må ha sett minst like merkelig ut fra hans side: Her sitter hans prostituerte elskerinne som han bedrar kona si med sammen med hans sønn. Jeg kan se hvordan han tenker til det omtrent koker på hvordan i all verden dette kan henge sammen. Har sønnen også blitt horekunde? Eller dette virkelig den jenta som sønnen har fortalt så mye fint om?

Han husker til slutt å lukke munnen som åpnet seg i forskrekkelsen av å se meg sitte i sofaen. Han tar seg kraftig sammen, og går bort til meg for å hilse. Jeg krymper meg i det jeg mumler fram mitt virkelige navn, som er så langt unna det navnet jeg bruker som prostituert det er mulig å komme. Jeg kan jo ikke lyve heller, siden sønnen sitter ved siden av meg.

"Kjenner dere to hverandre?" spør sønnen, som åpenbart har plukket opp noe.

Kjære hull i gulvet, sluk meg nå! Det er her jeg kunne lagt til noen klisjeer om hvor hardt hjertet mitt dunket også videre, men faktum var vel heller at jeg var vettskremt samtidig som jeg var fanget inne i en kropp som måtte late som ingenting. Etter minst to lange evigheter kom det nølende svaret.

"Nei, jeg tror ikke det," svarer faren og henvender seg til meg mens han sier at han bare stusset litt siden jeg så litt kjent ut, men at han ikke kjente meg likevel. "Vi har vel ikke møttes før, har vi vel?" spør han meg.

Øyekontakten mellom meg og faren forsegler den stilletiende avtalen mellom oss. Han er lykkelig gift, og er tilsynelatende like lite ivrig på å røpe det som har foregått mellom oss som det jeg er. Jeg merker at jeg vet hvor han vil.

"Nei, det tror jeg ikke", sier jeg med en så naturlig stemme jeg kan få til, mens lettelsen løser litt opp i den harde knuten i magen. Kan jeg virkelig klare å komme meg unna med dette..?

Sønnen presenterer meg deretter som jenta han har snakket mye om den siste tiden. Nå vet i det minste faren at jeg er her for pleasure, ikke business, men reaksjonen er upåklagelig diskre, selv om jeg er ganske sikker på at han banner like høyt inni seg som det jeg gjør. Det å finne ut at sønnen er sammen med en prostituert, uten å kunne avsløre det uten å samtidig avsløre seg selv som både horekunde og ekteskapsbryter, er vel ikke en ønskesituasjon for noen fedre. Samtidig er jeg glad jeg og akkurat denne kunden har en såpass fin tone i utgangspunktet. Vi liker virkelig hverandre. Eller, vi gjør i alle fall det i sexsammenheng, men det å potensielt få en prostituert inn i familien er jo en helt annen greie. Ferdigheter innen deep throat er vel ikke akkurat på topp-tre listen over hva man først og fremst ønsker i en svigerdatter!

Deretter begynner den obligatoriske small-talk samtalen alle foreldre har med de som dater barna sine. Faren spør meg om hva jeg studerer, og jeg blir nødt til å røpe sannheten siden sønnen jo sitter ved siden av meg og ville virkelig trodd jeg var skrullete om jeg plutselig skulle begynne å lyve til faren hans. Jeg ser faren heve øyenbrynene når svaret mitt overrasker ham, siden det åpenbart ikke stemmer overens med det jeg har fortalt ham når jeg har hatt ham på besøk i senga mi. Jeg håper han skjønner at jeg kun har måttet endre på noen små ting for å beskytte identiteten min, og at det andre vi har pratet om har vært sant, men jeg klarer ikke lese noe i ansiktet hans.

En surrealistisk følelse kommer over meg. Jeg føler det som jeg er fanget i en sprø episode av Days of our Lives. Fargen i ansiktet mitt har forsvunnet for lenge siden, og rommet begynner å rotere.

"Vel, jeg skal la dere kose dere", sier han etter å ha sagt at han må komme seg avgårde, og vifter adjø mens han klistrer på seg et smil samtidig som han går mot døra.

"Det gikk jo bra"" ler daten min og ser bort på meg etter faren har gått sin vei. Jeg jatter med, samtidig som tankene overmanner meg. Jeg har jo pokker meg pult faren hans! Skulle ikke Oslo liksom være en stor by? Jeg har jo tross alt ikke hatt så veldig mange kunder, så oddsen for akkurat dette er vel ikke akkurat særlig stor.

Jeg kommer meg hjem, og finner en mail fra faren hans i mailboksen. Han sier at han gjerne holder tett om min hemmelighet, så fremt jeg trekker meg unna sønnen hans. Nå er han riktignok ikke i en posisjon til å utpresse meg på noen som helst måte, gift og utro som han tross alt har vært, men han har likevel et godt poeng i de videre linjene: Han sier at det ville blitt ubehagelig for oss begge om jeg skulle fortsatt den relasjonen der på grunn av det som har skjedd mellom oss, og det er veldig sant. Så, der røyk også den potensielle kjæresten ut av vinduet. Jeg vet nemlig at han har rett. Jeg hadde aldri følt meg trygg hvis jeg skulle fortsatt med sønnen hans. Enkelte familiehemmeligheter – som prostitusjon – foretrekker jeg at er på bare min side i familien!

Og så var det det å skulle gjøre det slutt da. Jeg har jo egentlig ingen god grunn, med unntak av det at jeg har solgt sex til faren hans, men det kan jeg jo selvsagt ikke si. I tilfeller som dette kan man ikke engang bruke "det er ikke meg, det er deg", som er en mye ærligere versjon av "det er ikke deg, det er meg." Nei, i dette tilfellet måtte det blitt "det er ikke meg, det er ikke deg, men det er faren din!", og det gjør det hele så mange ganger vanskeligere…

Vurdert til: av 147 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg sitter i skrivende stund på nett og prater med en fyr jeg har flørtet med en stund, og som åpenbart er litt glad i dominanse. Han vet ikke hva jeg er og hva jeg driver med, men for min del blir det nesten vanskelig å skulle holde seg alvorlig oppi det hele. Han skulle bare visst hva jeg har som deltidsjobb!

Han:
"Liker du å bli dasket?"

Meg:
"Det er vel greit nok i grunn. Alt til sin tid…"  

Han:
"Kan jeg kalle deg hore? Eller tøs?"

(haha, noen flere som ser ironien her?)

Meg:
"Whatever rocks your boat honey;)"

Han:
"Jeg tror du har lyst å bli behandlet som en hore."

Meg:
"Baby, you have no idea… "

 Dæven så mye dobbelbetydning den siste setningen får når man vet hva jeg gjør til vanlig…!

Vurdert til: av 113 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hadde virkeligheten vært en Hollywood-film hadde jeg vært i armene på den gutten som har betydd så mye for meg så lenge akkurat nå. I stedet har jeg nettopp solgt sex for første gang på mange måneder…

Kicket etter å ha solgt sex hadde jeg nesten glemt eksisterte, så lenge er det siden sist nå. Nå har det truffet meg for fullt igjen, og jeg har ingen planer om å gå tilbake til sexsalg-pausen som jeg har hatt i mange måneder nå. Faktum er at neste kunde kommer alt i morgen, og at jeg gleder meg.

Denne gangen gjør jeg det ikke for å skade meg selv, eller fordi jeg er i pengeknipe (selv om jeg er i en sånn kunne jeg godt klart å latt være å selge). Nå er det snarere en kombinasjon av at jeg trenger å få tankene over på noe annet etter å ha havnet midt oppi den verste kjærlighetssorgen mitt unge liv noen gang har sett, og det at det å selge sex faktisk kan være vanvittig deilig og behagelig. Jeg trenger sex rett og slett, og hvorfor ikke få betalt når man like godt skal ha det? Jeg har savnet dette for å være ærlig. Det er gøy, deilig…og egentlig veldig spennende. Kunden i dag kunne lett blitt en fast fuck-buddy, såpass bra var det. Naturlig nok lar jeg være å si det ettersom jeg tross alt tjener på at ting fortsetter slik som nå, men ja… Sexsalg er overraskende behagelig når kunden er det!

Så var det han jeg var forelsket i da. Ja, jeg sier var. Det gikk raskt over da han fortalte at han ikke så for seg oss to i et forhold. Når håpet dør dør også følelsene mine like raskt. Er jo ingen vits å bruke krefter på å være betatt av en fyr det aldri blir noe mer med, er det vel? Dermed var det egentlig ingenting som holdt meg unna sexsalgets verden, og jeg er tilbake…. for fullt!

Det finnes mange fisk i sjøen, så selv om akkurat denne fisken som jeg har likt så godt så lenge ikke ville bite på kroken så trenger ikke det bety at det ble en ulykkelig slutt for Secret Callgirl. Tvert i mot – det ser ut til at dette kan bli en ny begynnelse…. En begynnelse der jeg har lært av mine tidligere feil, og kun satser på de kundene jeg vet er til å stole på og som jeg har det deilig med. Jeg tror nok det er flere prostituerte som er i den situasjonen som jeg er, der de faktisk virkelig liker jobben sin og i tillegg får mye ut av det (så fremt menneskehandel og halliker ikke er involvert såklart). After all, hvor mange kan si at de har en ekstrajobb der de får svingod betaling for å få opptil flere orgasmer?

Vurdert til: av 110 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Der filmene gjerne ender lykkelig er det langtfra så sikkert at virkeligheten ender på samme måte. Kjærlighet og sexsalg er en veldig vanskelig kombinasjon!

Jeg har fortsatt ikke solgt sex siden jeg mer eller mindre bestemte meg for å slutte. Problemet er bare at sommeren nærmer seg, samtidig som lånekassen ikke gir en noe å leve for i sommermånedene. Økonomisk er det da meget mulig at det blir tøft å få dekke selv basalutgifter som husleie osv fremover, ettersom jeg ikke får jobbet så mye på ekstrajobben min som jeg skulle ønske. Dermed er det veldig lett for meg å falle tilbake til det jeg vet er både lønnsomt og effektivt, nemlig sexsalg. Det er vel derfor de sier det er så vanskelig å slutte med å selge sex – det blir en lett løsning å gå tilbake til når man på ny havner i en økonomisk knipe.

Det som holder meg tilbake denne gangen er den gutten jeg har nevnt flere ganger til nå i bloggen min, han som har vært en veldig god venn over lang tid. Jeg vil bare si de av dere som la igjen kommentarer som indikerte at han sikkert var interessert i mer enn vennskap ettersom han holdt rundt meg så lenge, hadde helt rett! For ca en uke siden ble grensene fra vennskap til sex krysset godt og grundig ved hjelp av en flaske vin, og vi holdt rundt hverandre og pratet i flere timer etterpå. Han er ikke typen til one night stands og sånne ting, så det å få han til sengs har egentlig vært veldig vanskelig. Om det blir mer en fuckings good friends er derimot ikke godt å vite. Vi har hatt en del telefonkontakt etter dette har skjedd, og han ønsker å treffe meg igjen snart, men siden det er midt i eksamenstiden for meg har jeg ikke mulighet på en stund. 

Problemet med å ha sex med følelser er bare at det blir sykt vanskelig å skulle ha sex uten følelser igjen. Selv om sexsalg kunne vært en måte å komme meg gjennom sommeren på, tviler jeg på at det blir noe av det nå som det er såpass mye fremgang med han vennen min som betyr så mye for meg. En ting er sikkert – jeg blir søt når andre blir fulle, og det er jævlig vanskelig å kombinere den der kjipe mellomfasen før man går inn i et forhold med det å skulle selge sex! Det å ha følelser for andre går helt fint så fremt det ikke er indikasjon på at det er gjengjeldt, men når det er sjanse for at det kan bli noe mer klusser det til sexsalget noe helt vanvittig! Dermed tror jeg det blir til en sexsalg-fri sommer på meg også…. selv om det kanskje er for drøyt å kalle sexsalg for en avhengighet får jeg bare ta hver dag av gangen jeg også, slik andre avhengige gjør. Det er ikke stort annet jeg kan gjøre.

Kan dette virkelig bli den happye endingen som får meg ut av prostitusjonen for godt? Jeg har jo tross alt sluttet, men jeg har ikke sluttet mer enn at jeg vet at veien tilbake til sexsalget fortsatt er veldig kort. Jo mer tid jeg tilbringer med denne gutten, jo lengre blir derimot veien tilbake igjen. 
 

Vurdert til: av 137 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende