Akkurat nå er jeg ikke så fornøyd med Staffs uttalelser, om at den tafsingen Lommemannens ofre har vært utsatt for neppe har skadet dem. Som overgrepsutsatt selv blir jeg rett og slett såret over en slik bagatellisering. Jeg selger pokker meg sex etter å ha vært utsatt for seksuelle overgrep – og det gjør man neppe om man ikke har fått seksualiteten sin ødelagt.
En lang rekke forskning har dokumentert at seksuelle overgrep – selv det Staff kaller mindre alvorlige overgrep som beføling – har omfattende ettervirkninger for offeret. Faktisk er det gang på gang på gang blitt dokumentert at seksuelle overgrep generelt er verre enn vold, foreldre som ruser seg, verre enn mobbing ja, rett og slett det verste man kan oppleve. http://www1.nrk.no/nett-tv/nyheter/spill "Seksuelle overgrep er verre enn mobbing og vold" slår doktorgradavhandlingen som man finner ved å bla gjennom linken ovenfor fast. Avhandlingen har også vist at ofre for seksuelle overgrep tar livet sitt 8 ganger oftere enn andre, og jeg har selv mistet flere venninner til selvmord etter de har vært utsatt for seksuelle overgrep – og en av dem var utsatt for det Staff kaller "bare tafsing".
Ja, det finnes alvorligere overgrep enn beføling, men det betyr IKKE at beføling ikke er et alvorlig overgrep likevel. Det er liten forskjell for barnets del om det blir penetrert med fingre eller en penis. Barnet vil likevel stort sett oppleve intens frykt, hjelpesløshet og dermed også traumatisering når dette skjer mot barnets vilje. "Tafsing" som Staff kaller det kan ha svært alvorlige ettervirkninger det også!
Staff hevder at han selv ikke ble skadet av overgrepene han ble utsatt for, men dette er sannsynligvis fordi han SELV oppsøkte de pedofile, noe som innebærer at det sannsynligvis var et element av frivillighet i det han opplevde. Selv om det han opplevde lovmessig er et overgrep tror jeg grunnen til at han ikke ble traumatisert rett og slett er fordi det så vidt jeg vet (rett gjerne på meg) ikke skjedde mot hans vilje. Selvsagt er det helt galt av en voksen å utnytte et barn slik han opplevde, men så lenge det hele er frivillig blir det heller ikke utløst frykt, personen opplever ikke kontrolltap, og stresshormonene som øker risikoen for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) blir heller ikke utskilt. Denne typen overgrep er helt forskjellig fra overgrep som begås mot ens vilje!
Etter min erfaring er det nettopp grad av frivillighet som gjerne skiller et traumatiserende overgrep fra et overgrep som kun er ulovlig i lovens forstand. Selvsagt er det galt av en 40 åring å ha frivillig sex med en femtenåring, siden det lett kan bli utnytting ut av det hele. Men er det traumatiserende? Jeg tviler – for at noe skal være traumatisende må offeret i følge diagnosemanualene ha opplevd frykt og/eller å ha vært i livsfare. Det opplever man ikke under frivillig sex. Det er nettopp denne forskjellen i samtykke som har gjort slik at jeg ble alvorlig traumatisert av en voldtekt, men samtidig har gjennomført playrape uten noen som helst ettervirkninger, enda playrapen på mange måter var mer brutal enn den ene voldtekten som skadet så mye. Forskjellen ligger i SAMTYKKE. Samtykke avgjør om det blir traumatiserende eller ikke, ikke nødvendigvis barnets alder på tidspunktet for den seksuelle handlingen. Så langt er jeg vel såvidt enig med Staff. MEN, Når det er sagt er det derimot en forutsetning at barnet er modent nok til å forstå hva som skjer, modent nok til kunne vite hva det er med på og konsekvensene av det, noe som naturlig nok setter en nedre grense i alder. Derfor mener jeg fortsatt at man bør holde seg unna barn under den seksuelle lavalderen – rett og slett fordi alle ikke er modne nok til å kunne forstå hva de er med på, og at det da er en fare for at barnet/ungdommen får ettervirkninger av det likevel. Jeg håper dere legger godviljen til og skjønner hva jeg mener nå altså 
Det Staff ble utsatt for er slik jeg ser det en helt annen type overgrep enn seksuelle overgrep der offeret ikke gir sitt samtykke til det som skjer. Når man ikke ønsker den seksuelle kontakten vil man oppleve at ens kropp tilhører en annen mens overgrepene pågår, og det hele vil vekke en lang rekke negative følelser. Et slikt overgrep er svært krenkende, og har 50 % sannsynlighet for å gi den alvorlige psykiske lidelsen PTSD. Vanlige, ikke-seksuelle traumer har derimot bare ca 20-30 % risiko for å gi PTSD, noe som viser at seksuelle overgrep er i en særstilling når det gjelder å gi ettervirknigner etterpå. Hvis man derimot ønsker den seksuelle kontakten – og ikke minst er moden for å kunne forstå hva man begir seg ut på – vil det hele neppe skade, slik Staff har erfart.
MEN: Når Staff generaliserer fra den typen overgrep som han opplevde, der han fortsatt følte kontroll over situasjonen, til traumatiserende og skadende overgrep som andre utsatte for seksuelle overgrep oppelver, er det hele svært svært farlig. Det er rett og slett ikke det samme, og kan ikke sammenlignes!! Og uansett: Hvis Staff hadde opplevd overgrep mot hans vilje gjentatte ganger vil han måtte ha et svært godt genetisk grunnlag for å slippe unna PTSD og andre traumereaksjoner. Jeg leste et sted en statistikk som tydet på at nesten alle som hadde opplevd 6 eller flere alvorlige traumer (definert som situasjoner der man opplevde at en selv var i livsfare, som ved seksuelle overgrep) opplevde psykiske plager etterpå. Jo flere overgrep, jo vanskeligere blir det å takle. Det at det har gått såpass bra med ham kan rett og slett skyldes frivillighet (jeg vet for lite om dette og har ikke lest detaljert om overgrepene som Staff ble utsatt for, så rett meg om jeg tar feil), eller at han rett og slett har hatt jævlig flaks. Jeg håper at han innser at det at han slapp unna det som skjedde uten ettervirkninger er unntaket snarere enn regelen, og at han slutter å generalisere fra sine egne opplevelser til det andre har opplevd.
Når Staff sier at "tafsing" ikke skader blir jeg svært provosert. Beføling mot ens vilje vekker gjerne svært mye frykt, hjelpesløshet, ubehag, skam og en hel rekke andre følelser. Selv har jeg flashbacks fra den tvungne befølingen som kom forut for den siste voldtekten så vel som fra selve voldtekten, og for min del må jeg si at det var like jævlig når overgriper brukte fingrene som når han brukte penis for å skade meg.
Så, Staff, kanskje du burde endret uttalelsen din til "frivillig beføling der personen er moden nok skader ikke nødvendigvis, men tvungen beføling skader mer enn jeg har forutsetninger for å sette meg inn i…"? La deretter overgrepsutsatte være i fred, og slutt å påstå at det vi har opplevd ikke skader, for det gjør det. Jeg selger jo sex for i huleste!
Og forøvrig:
I Dagbladet får Staff dette spørsmålet:
- Mener du at oralsex mellom mindreårige gutter og eldre ukjente menn generelt ikke kan medføre traumer eller skader?
Han svarer slik:
- Det er ikke slikt gutter reagerer på, men det blir det når politiet gjør det til verdens verste forbrytelser.
Staff skal vite at jeg hadde mitt første selvmordsforsøk på et tidspunkt der ingen visste om voldtektene jeg hadde vært utsatt for. Da mener jeg absolutt INGEN, med unntak av overgriperen. Jeg så fortsatt på det hele som min feil og ikke som et overgrep heller, så han kan heller ikke komme med det "samfunnet gjør det skamfullt" argumentet sitt, for det var rett og slett ikke tilfelle. Det var overgrepsminnene i seg selv som gjorde vondt og som ikke gikk bort, det var ikke samfunnet som påførte meg den belastningen. Det var det overgriperen som gjorde…
Hva tror dere? Jeg er ydmyk for at jeg kanskje tar feil når jeg skiller mellom frivillige overgrep (altså handlinger som defineres som overgrep i følge loven men som ikke oppleves som overgrep av den som opplever det.. og ufrivillige overgrep, så jeg er åpen for synspunkter… Å kalle det frivillige overgrep blir kanskje litt feil, ettersom et tvungent overgrep alltid er overgripers feil, men dere skjønner forhåpentligvis hva jeg mener!
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
