”Horekunder er uaktuelle som partnere" hevdes det fra kvinner på flere diskusjonssider på internett. Dette gjelder ikke bare dersom horekunden har frekventert bordeller og prostituerte regelmessig. Tvert imot hevder flertallet av kvinnene at en mann er uaktuell som fremtidig partner selv om sexkjøpet ligger godt tilbake i tid, men også om det hele var en engangsaffære. Er det mulig at det ikke bare er horene, men også horekundene, som er kjærlighetens untouchables?

Riktignok kan det muligens hevdes at noen av jentene på de aktuelle diskusjonssidene kanskje ser for seg horekunder som ekle, gamle griser på leting etter menneskesmuglet smårips som de kan utnytte for å lette på trykket. Hvis man styres av unyanserte stereotypier er det kanskje ikke rart at svaret på et slikt spørsmål blir som det ble på disse diskusjonssidene. Men, selv etter det ble påpekt at ikke alle prostituerte var gateprostituerte som var tvunget ut i prostitusjon, og at de mennene som besøkte dem ikke nødvendigvis utnyttet dem, forble svarene fra jentene det samme: Nei, de ville ikke rørt en tidligere horekunde. For mange stoppet diskusjonen med et stort punktum her, uten at senere nyansering av problemstillingen hjalp noe særlig. Naturlig nok kom det motargumenter fra menn som hevdet at dette var en svært fordømmende holdning. Et av motargumentene var at selv de som solgte frivillig, altså slike som meg, ville med stor sannsynlighet ha vært utsatt for seksuelle overgrep en eller annen gang i tiden. Dermed ville de ha mistet eierforholdet til sin egen kropp, og være sårbare av den grunn. Som overgrepsutsatt selv blir det litt vanskelig for meg å motargumentere mot akkurat dette, og statistikkene blant prostituerte tyder jo også på at det er sannhet i dette argumentet. Jeg hadde som nevnt tidligere aldri solgt sex om det ikke hadde vært for det jeg har opplevd, ettersom det har skapt et skille mellom meg selv og kroppen min som lar meg selge kroppen min til høystbydende uten at jeg bryr meg noe særlig. Eller, brydde meg kanskje rettere sagt. Nå er jo ting litt annerledes, noe jeg kommer tilbake til. Spørsmålet er uansett det samme: Vil dette si at det er verre å kjøpe sex fra noen som er tidligere overgrepsoffer, enn av de som går inn i prostitusjon uten slik bagasje? Slik jeg ser det går det egentlig veldig for det samme, uansett hva de bakenforliggende årsakene til sexsalget er, ettersom handlingene er de samme. Ikke det at jeg synes det er noen spesiell big deal å kjøpe sex uansett så fremt det er frivillig fra damas side, men det er en annen sak. Det ble også hevdet at den prostituerte uansett ville føle det som et overgrep på et eller annet nivå. Vel, det å selge sex føles ikke nødvendigvis som et overgrep i større grad enn det gjør for deg å ha et one night stand etter du har satt på deg ølbrillene på byen. Så fremt kunden oppfører seg, er ren og hygiensk og oppfører seg bra – og jeg virkelig ønsker det er det absolutt ikke noen reell forskjell fra ubetalt sex – med unntak av at matbudsjettet mitt får seg en skikkelig boost når tusenlappene ligger på benken etterpå da. Det siste poenget om at dama må ønske det som skjer er utrolig viktig, og vil avgjøre om det hele vil være ubehagelig eller ikke for hennes del, og dermed også risikoen for at hun vil oppleve det som et overgrep. Man har riktignok aldri en garanti for at dama ønsker det, så sånn sett er det vel kanskje et poeng i dette, men hvis horekunden utviser litt kritisk sans og er litt forsikig kombinert med god lesing av hennes signaler burde det hele gå bra. De siste gangene jeg har solgt sex, som også har fått meg inn på tanken om å slutte, har jeg følt at det hele ble mer og mer ubehagelig ettersom motivene for å selge sex ikke lenger var til stede. Først da øker sannsynligheten for at det kan komme til å prege meg i ettertid. Så fremt de riktige forutsetningene er til stede er det derimot ikke bare horekunden som utnytter den prostituerte – utnyttingen går begge veier, og er ikke nødvendigvis negativ for noen av de involverte.   

Hva med meg, da? Kunne jeg ha vært sammen med en horekunde? Vel, velkommen til dobbeltmoralens rike. Selv ikke jeg, som selger sex, vet jeg ærlig talt ikke om jeg hadde følt meg komfortabel med å være sammen med en tidligere horekunde. Eller, man skal aldri si aldri, men jeg hadde i det minste vært svært skeptisk av flere grunner. For det første er et godt seksualliv ganske viktig i et forhold i lengden. Jeg måtte nesten le da jeg leste at noen hevdet at horekundene var spesielt gode i senga fordi de fikk opplæring av profesjonelle, men dette er rett og slett ikke tilfelle. Jeg tror ikke det er nødvendigvis frekvensen på sexen som gjør noen god i senga, men snarere mulighetene for å få konstruktiv tilbakemelding på egen innsats. Sistnevnte får man gjerne hvis man har sex i en langvarig relasjon med en og samme person, slik at det er nok tillit til at det skapes rom for slike tilbakemeldinger – og det får man ikke fra en prostituert. Hos oss er det kundens behov som skal stå i fokus, noe flesteparten av dem også er svært fornøyd med og ikke virker interessert i å endre på. Som en konsekvens har jeg kun hatt en kunde som var god nok i senga til at jeg kunne vurdert et forhold med ham, selv om noen få ellers ikke var så verst. God i senga i denne sammenhengen betyr vel egentlig bare at han vet hvor klitoris er og at han ikke bare fokuserte på sine egne behov. Kjennetegnet for horekundene i sin helhet var nemlig en måte å ha sex på som var som tatt ut fra en pornofilm, noe det i og for seg ikke er noe galt i siden det er det de betaler for og kanskje ikke får hjemme. Det inkluderte veldig mye spruting i ansikt også videre, noe som i og for seg er greit nok, men har lett for å bli en objektifiserende måte å ha sex på. Dette er ikke en type sex jeg kunne tenkt meg på fulltid, siden vanlig myk og romantisk sex er mer min greie. Selvsagt, hvis horekunden heller foretrakk samme type sex som meg, og likte å gi på samme måten som jeg liker å gi i senga så ville det jo alltids være en mulighet, men å være liggeunderlag som blir brukt slik den andre ønsker det på fulltid orker jeg bare ikke. I tillegg hjelper det ikke akkurat på inntrykket mitt at jeg har følt at aldersforskjellen med flertallet av kundene har vært for stor, slik at jeg delte flere orgasmer enn interesser med kunden. Når sånne grunnleggende ting ikke er til stede blir det rett og slett ikke særlig interessant å gå inn i et forhold, men dersom det jeg ser etter i en mann hadde vært til stede hadde saken kanskje stilt seg litt annerledes.

I tillegg kan man ikke nekte for at mange av kundene mine er menn som er utro mot kona si, og jeg vet at jeg aldri hadde klart å stole på en fyr som tidligere hadde brukt meg som betalt elskerinne. Eller, som bare elskerinne for den del. Hvis han kan være utro mot kona er jo ikke sannsynligheten nødvendigvis noe større for at jeg hadde klart å holde på ham. Ja, jeg er klar over at det at jeg selv er så skeptisk til å bli sammen med en horekunde sikkert er dobbeltmoralsk ut av en annen verden, men det får bare være. Selv når det ikke er tilfelle og han ikke er utro mot noen når han besøker meg er det ganske åpenbart at terskelen for å kjøpe sex blir mindre når man alt har gjort det en gang, noe som viser seg i at ganske mange menn regelmessig kjøper sex. Dette ville dermed reist spørsmålet om han ville funnet seg en eller annen tøtte som tok betaling som han kunne peile litt med pølsa si i hvis samlivet mellom oss av en eller annen grunn ikke skulle være tilfredsstillende nok. Ok, jeg vet at det å være horekunde ikke nødvendigvis er det samme som å være utro, men prostituerte er faktisk ganske tilgjengelig, og sannsynligheten for at partneren får vite om det hvis man har vett til å bruke kondom slik at man ikke har med seg en kjønnsykdom hjem, er egentlig ganske liten. I tillegg er det en del av meg som tenker at dersom han først har møtt meg som prostituert så er jo sannsynligheten absolutt til stede for at han også har kjøpt sex andre steder, og da melder jo naturlig nok spørsmålet om mulig smitte av kjønnssykdommer seg. Å stole på at den andre virkelig har vært konsistent med kondombruk ved møtet med en risikogruppe er litt for risikabelt til at jeg tørr å satse min fremtidige seksuelle helse på akkurat det, i alle fall før begge to har testet seg. Ca halvparten av kundene mine har trengt virkelig overtalelse for å godta kondombruk, noe som egentlig er ganske skremmende! Jeg vet også at det finnes prostituerte som ikke er like sta på det med kondombruk som det jeg er, og da er jo faren til stede for at konemor plutselig får seg en liten kløende overraskelse en dag. Tillit ville lett kunne bli et vanskelig tema med andre ord.

I bunn og grunn ønsker jeg meg nemlig en snill, omtenksom mann som jeg kan stole på – og selv om mange horekunder er helt topp menn på alle måter tror jeg rett og slett at jeg ikke hadde klart å stole på en tidligere kunde i et parforhold. Det har ikke bare med det som nettopp har nevnt å gjøre, men med mitt privatliv og hvordan jeg vil skjule den delen som selger sex for omverdenen så godt det lar seg gjøre. Et viktig tema er nemlig dette: Jeg jo ikke at familien min skal vite om prostitusjonen og det samme gjelder vel egentlig også i minst like stor grad ovenfor venner og fremtidig arbeidsgiver. Hvis jeg satser på et forhold med en ekskunde og det hele tok slutt ville alltid risikoen for at han skulle avsløre hemmeligheten min til andre være til stede, og det vil jeg absolutt unngå. Så fremt man holder det hele som et profesjonelt forhold uten romantiske bånd er sannsynligheten mye mindre for at han vil si noe – han vil jo ikke ha noen mulighet for å avsløre hva jeg gjør uten å samtidig avsløre seg selv – og heldigvis for meg står horekunder omtrent like høyt i kurs hos det motsatte kjønn som de vi prostituerte gjør, noe som bidrar til å bevare min hemmelighet. En fordel med forbudet mot kjøp av sex blir i alle fall at sannsynligheten øker for at horekunden holder tett etterpå, noe som bidrar til at det blir lettere å holde det hele hemmelig. Ulempen er jo at utvalget av kunder blir så snevert at man utsetter seg for større fare ved å fortette å selge sex, siden man må si ja til de man tidligere kunne si nei til for å få det hele til å gå opp økonomisk.

Nå kan det altså se ut som jeg heller mot et nei på spørsmål om jeg kunne vært sammen med en tidligere horekunde, men så enkelt er det heller ikke. På samme tid lever jeg etter et prinsipp som sier at mennesker er ikke sine handlinger, men man er så mye mer. Selv om man gjør noe dumt er man ikke dum av den grunn også videre, og ja, jeg har solgt sex, men jeg er jo så mye mer enn det. På samme måten er horekunden også mye mer enn en person som tilfeldigvis har kjøpt sex en gang i tiden. Jeg tror derfor at jeg kunne vært sammen med en tidligere horekunde dersom alt var rett med tanke på tillitsproblematikken som er beskrevet ovenfor som ville bekymret meg, og dersom han ikke kjente meg som prostituert slik at han ikke kunne ha identifisert meg som prostituert dersom det hele ble slutt. Det innebærer at jeg kunne ha vurdert, selv om det er usannsynlig at svaret ble ja, å innlede et forhold til en horekunde, så fremt han ikke på noe tidspunkt hadde vært en av mine kunder. Å kunne skille mellom sex og kjærlighet er en forutsetning for å kunne klare seg som prostituert i utgangspunktet. Jeg tror jeg rett og slett ikke hadde klart å oppheve det skillet for en som hadde vært kunde hos meg. En kunde er bare en kunde og ikke en potensiell kjæreste uansett hvor kjølig det måtte høres ut, og jeg tror kundene mine er lettet over at jeg ser det på den måten. Da er de i alle fall garantert å slippe å få en lovesick hore etter seg!

De av dere som har fulgt med i det siste vet at jeg holder på å slutte med sexsalget nå. Jo større følelser jeg får for kompisen min, jo mer ønsker jeg å være nær ham og kun ham. Han er så snill med meg og behandler meg veldig bra, men det å skulle komme seg ut av vennefella til noe mer når ingen tørr å ta initiativ til noe mer er vanskelig. Det har derimot vært litt mer fysisk kontakt til stede enn det som er vanlig blant venner, men foreløpig ikke noe seksuelt til tross for langt mer nærhet på det følelsesmessige planet med et nærere vennskap enn noen gang før. Akkurat nå holder det for meg. Den emosjonelle bagasjen min som dere vet jeg har slitt med som følge av overgrepene har også i stor grad forsvunnet takket være en genial tankefeltstterapeut som jeg oppsøkte for en stund siden. Minnene fra overgrepene har dermed bleknet, og selv om de ikke er borte ligner de mer og mer på vanlige minner som ikke er problematisk å leve med, og de plager meg ikke lenger i hverdagen for første gang på mange år. Jeg klarer til og med å fungere i jobb psykisk ser det ut til også, noe som har gitt nye muligheter for jobbsøking – som har gått overraskende bra. Har omsider klart å kapre en kontordeltidsjobb som jeg kan klare til tross for store helseutfordringer, noe som jo er midt i blinken selv om inntekten selvsagt ikke er like bra som tidligere. Da får jeg heller bare finne meg i at karakterene går ned siden jeg må jobbe ved siden av for å få endene til å møtes. Takk og pris for økonomiske oppgangstider sier jeg bare, for takket være det kan de av oss som ellers ville stått utenfor arbeidslivet også få en sjanse til å komme inn i arbeid igjen. Det økonomiske motivet for å selge sex er dermed borte, og jeg føler heller ikke noe behov for å bruke sexsalg som selvskading lenger. Ulempen med å bli velfungerende både psykisk, sosialt og emosjonelt er derimot at det blir veldig vanskelig å selge sex! Det er helt åpenbart at en rekke med faktorer må være til stede for at man i det hele tatt skal kunne klare å selge sex, og jeg tror det også er et yrke som er vanskelig å fortsette med i lengden. Uansett er jeg veldig klar på at jeg aldri har solgt kroppen min – jeg har solgt en tjeneste. Spørsmålet nå blir vel egentlig om hele erfaringen med å selge sex vil kunne komme tilbake å hjemsøke meg i fremtiden, med tanke på senere familieliv, yrkeskarriere også videre, men også med tanke på eventuelle følelsesmessige ettervirkninger. Som nevnt er jo denne bloggen eneste mulighet for å få ut tanker og følelser angående dette, og det blir uansett ikke en fullgod erstatning for en skikkelig samtale, så hvordan det går kan bli spennende å se. Uansett tviler jeg på at bloggen kommer til å dø med det første, selv om det kanskje blir lenger mellom innleggene.

Uansett, det har faktisk gått ganske lang tid siden forrige kunde nå, og jeg holder på å begynne å definere meg som eksprostituert i større og større grad, og i langt større grad enn tidligere. ”Den tiden er bak meg”, tenker jeg stadig oftere, til tross for at patetisk lave tall lyser tilbake til meg i nettbanken. Faren for tilbakefall er derimot fortsatt der, så jeg tørr ikke ta skrittet helt ut og si at nå har jeg sluttet, i tilfelle det viser seg å ikke være helt sant. For hver måned som går er jeg nærmere og nærmere eksprostituert enn noe annet. Men jeg kommer dit. For første gang er jeg sikker på at jeg før eller siden klarer å slutte – spørsmålet blir bare hvor lang tid det vil ta.

Forresten, tilbake til hovedtemaet i dette innlegget, som var folks syn på horekunden. Hva mener dere der ute? Kunne dere vært sammen med en tidligere horekunde? For gutter blir kanskje spørsmålet ikke særlig relevant, men om dere bytter ut horekunde med prostituert er det alltids lov å svare på det også… Takk til de av dere som legger igjen hyggelige ting i alle fall, setter pris på det!  

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende