Den siste tiden har jeg begynt å åpne meg ovenfor mine nærmeste venner om hva jeg har hatt som bijobb den siste tiden. Detå skulle fortelle noen om bijobben min har vært et langt og vanskelig skritt og ta, men et nødvendig et for at jeg skal klare å holde meg unna tilbakefall. Reaksjonene har vært mange – og veldig overraskende.
Nok en gang får vi ta det dere sikkert lurer aller mest på først. Etter hendelsen der det viste seg at faren til daten min var en tidligere kunde ble jeg nødt til å ta den enkleste utveien. Jeg kunne ikke fortsette å treffe ham mer. Sannheten ville såret mye mer enn den gavnet. Et ekteskap ville sannsynligvis ha gått dunken, forholdet mellom far og sønn ville aldri blitt det samme. Det ville rett og slett vært veldig egoistisk av meg å skulle fortelle sannheten, og skadelig for meg selv å skulle gå på tærne resten av livet i et forhold med sønnen av frykt for at faren ville finne på å røpe meg. Det innebærer å ta den klassiske "la oss bare være venner" til stakkars daten min, som heldigvis tok det så pent som et stakkars gråtende mannfolk kan ta det. Aldri har det gjort så vondt å skulle såre noen. Jeg savner ham enda, til tross for at jeg tilsynelatende har gått videre.
Jeg kan gi dere en kort oppsummering av alt som har skjedd siden sist. Så lenge har det å selge sex vært en kjempemørk hemmelighet jeg trodde jeg aldri skulle dele med noen. Nå har derimot ting endret seg, og mye er takket være filosofien til Soporno som dere finner lydopptak av her: http://www.worthyplayboys.com/philosophy-seductive-reasoning.html
I alle fall, jeg orker ikke å holde det helt hemmelig lenger. Sexsalget er grunnen til at jeg er i live i dag, men også grunnen til at jeg synes dagene har blitt litt vanskelig nå. Ikke på grunn av det som har skjedd i løpet av perioden mens jeg solgte, men fordi jeg sliter sånn med å ikke falle for fristelsen med å falle tilbake. Jeg savner det så vanvittig, spesielt når dagene blir tøffe og jeg vet at det er så lett å føle seg bedre igjen ved å bare foreta et kjapt møte med en kunde. Jeg har nå begynt å fortelle om fortiden min – om dobbeltlivet – til noen av de som betyr mest for meg, og til noen få som jeg var ganske sikker på at ville håndtere det.
Den første jeg fortalte om mitt dobbeltliv til var en homofil kompis som jeg
har stått svært nær gjennom mange år. Den fantastiske snille skapningen
som har fått visst hver minste lille ting i livet mitt – med unntak av
sexsalget. Før jeg våget å fortelle det hadde jeg derimot testet ham noe helt vanvittig på forhånd, så jeg var ganske sikker på at han ikke kom til å bli skremt bort av å få vite det. Testingen har gått ut på fleiping med sexsalg, grundig utspørring av hva han mente om temaet også videre. Til slutt var jeg klar for å si det, samtidig som jeg følte meg trygg på reaksjonen. Msn ble måten det ble gjort på. Det er enklest sånn.
Reaksjonen var vel betydelig roligere enn jeg hadde forventet, og uttrykte en kombinasjon av bekymring for min sikkerhet og aksept. Han er foreløbig den eneste som har fått fortalt hele historien, kunde for kunde, fra begynnelse til slutt. Han virket i grunn ikke særlig overrasket.
Neste person ut som fikk vite hemmeligheten min fikk vite det rett etter jeg hadde hatt min siste kunde etter forelskelsen gikk i dass. Da hadde jeg egentlig tenkt å begynne å selge igjen for fullt, men sikkerhetsaspektene ved jobben begynte å plage meg litt. Jeg fant derfor ut at det også kunne være greit å ha en "sikkerhetsmann", som jeg kunne ringe til dersom en kunde ble ubehagelig slik at jeg trengte hjelp. Samtidig visste jeg at vedkommende kjente til Sopornos paradigme om at også kvinner burde få lov til å nyte sex på samme premisser som det menn gjør uten å skulle skamme seg over det. Vedkommende er en skikkelig damebedårer, og er i et inkluderende miljø som fremmer kvinner seksualitet på en positiv måte, og som jeg etter hvert har begynt å føle meg veldig hjemme i. Jeg var derfor ganske sikker på at han han ikke var fordømmende av seg på det området, og at han ville tåle å høre det jeg hadde å si.
"Jeg kjenner flere som fantaserer om å klare å sjekke opp en prostituert og gjøre henne såpass tent at hun har sex med dem gratis". Det ble etter hvert responsen da han hadde mottat budskapet ansikt til ansikt sittende i senga mi, og paffheten hadde lagt seg litt. Det skulle senere vise seg at han ganske snart fortalte om meg til en kompis av seg – som faktisk klarte å sjekke meg opp og få meg til sengs før jeg fikk vite at kompisen visste om min fortid. Velvel, greit nok siden god sex er veldig bra for å hindre tilbakefall, og vi nå har blitt fuckbuddies slik at sexbehovet mitt i det minste er dekket. Men, jeg håper i alle fall at han klarer å holde tett heretter – hvis dette kommer ut tror jeg at jeg lett kan bli en fare for meg selv. Uansett hvor mye Soporno man har hørt – prostitusjon er fortsatt vanvittig stigmatisert. Jeg trenger veldig kontroll på hvem som får vite om det. Å få vite om at ei venninne har hatt prostitusjon som dobbeltliv over svært lang tid mens man har vært nære venner er ikke for pyser.
En annen kompis av meg, også med et veldig dametekke, fikk vite det hele over sms etter å også ha blitt sverget til taushet. Dette er tekstmeldingen jeg fikk tilbake:
"Wow! Du vet at jeg ikke dømmer deg uansett og tvert om respekterer jeg deg for det du gjør! Whatever makes you happy, sant! Og når du tjener penger på det i tillegg er det jo fint 
Jøss, det hadde jeg ikke trodd. Jeg synes egentlig det er litt kult jeg:) Men klart, vær forsiktig liksom, det er ikke nødvendigvis et takknemelig og trygt yrke, men dette vet du bedre enn meg! Tjener du godt på det eller?"
Jeg sendte deretter svar tilbake, sammen med spørsmål om han ble overrasket. På dette tidspunktet hadde vi kjent hverandre i godt over et år, med ganske hyppig kontakt.
"Hehe, klart jeg ble overrasket! Sjokkert ble jeg vel ikke:) Men veldig overrasket. Jeg hadde aldri sett den komme! Hehe. Fett at det blir bok av det da. Genialt!"
En annen nær kompis, som jeg har hatt dype og gode samtaler med over lengre
tid, er den siste som har fått vite om fortiden min. Responsen var ca
den samme som fra homokompisen min, men også med oppfordring om å ta
det opp med psykologen som jeg går til fast nå. Jeg tror han riktignok
ble betydelig mer overrasket enn homokompisen som kjenner meg
veldig godt. Jeg passer jo overhodet ikke inn i det klassiske bildet av
en prostituert, og for det andre så datet vi over en periode før vi ble venner. Det er i sånne tilfeller at det er greit at man er kjapp til å nevne at man fortsatt aldri har hatt en eneste kjønnssykdom slik at den bekymringen er ute av verden.
Det som overrasker meg mest er hvor positive alle har vært til nå. Den fordømmelsen jeg hadde forventet har uteblitt totalt. Jeg har muligens vært veldig flink med å screene ut hvem jeg kan fortelle det til og hvem som tåler det, men likevel. En ting som slår meg er derimot at alle jeg har fortalt om hemmeligheten til er gutter. Jeg kunne aldri tenke meg å fortelle om sexsalget til jentevennene mine. De svikter hver eneste test jeg slenger i deres retning, mens guttene passerer. Der jentene er fordømmende synes guttene gjerne at det er kult og kunne godt tenke seg å kunne tjene penger på å selge sex selv. Også i kommentarene her inne er det stort sett jentene som er negative. Hvorfor tror dere det er sånn?
Så, til min kjære homokompis, pulekompis, min gode venn som jeg har de dype samtalene med og mine to damesjekkende kompiser: Takk for at dere er akkurat slik dere er. Jeg vet dere sannsynligvis kommer til å lese dette, og vit at det betyr mye for meg at dere ikke har blitt skremt bort av å høre alt som er å vite enda. Da er det kanskje håp for at jeg klarer å unngå å bli skremt av min egen fortid en gang også. Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan dere klarer å akseptere denne siden av meg og min fortid når jeg selv ikke klarer det, men jeg jobber med å komme dit jeg også.
av 132 lesere